Bygge livet på kjærlighet

Foto: Weronica Clausen
Foto: Weronica Clausen

Første gangen jeg fikk spørsmålet om jeg var glad i meg selv, føltes det hele veldig rart. Vet ikke engang om jeg skjønte spørsmålet, «glad i meg selv?», «hva skal jeg med det til?»

Det tok meg faktisk litt tid, til å forstå at det var nødvendig å være glad i meg selv. Jeg ønsket jo barna mine og de rundt meg alt godt. Og hvis jeg skulle kunne være tilstede med de, uten å slite meg selv helt ut, uten å kanskje faktisk bli syk, fordi jeg utslettet meg selv,- så måtte jeg begynne å verdsette meg selv.

Kjærligheten starter i oss selv. Elsker du deg selv kan du ikke skade eller gjøre noen andre vondt. Du kan ikke elske noen andre utenfor deg selv, med mindre kjærligheten startet i deg selv.

Første gangen jeg fikk høre dette, synes jeg det hørtes merkelig ut, jeg er jo glad i barna mine. Men jeg følte meg ikke glad i meg selv. Jeg satte ikke meg selv like høyt, jeg gjorde ikke alle de gode tingene for meg selv, som jeg gjorde for alle andre. Jeg var mye sliten, sliten inne i meg selv, i min egen stillhet.

Jeg måtte lære meg å bli glad i meg selv igjen, jeg måtte bli kjent med meg selv, sette pris på meg selv, verdsette meg selv, gjøre gode ting for meg selv.

Det hele handler om å bygge livet på glede og kjærlighet. Om vi alle gjør det, tror jeg at vi vil gjøre verden til et bedre sted. Og med mer kjærlighet til seg selv, mener jeg det vil bli mer kjærlighet ut til verden. Og når mennesker begynner å elske seg selv, litt mer, dag for dag - blir også livet bedre å leve.

Kjærlighet til oss selv, virker rensende på oss. Verdsetter vi oss selv, gir oss selv godt, har vi det godt, fjerner det vonde.

For en stund siden turte jeg ikke si dette høyt, men nå når jeg har lært meg selv å verdsette meg selv, er kjærlighet til meg selv blitt en viktig del av meg. Den viktigste delen av meg. For at jeg skal ha det godt, for at jeg skal trives, føle glede, ha energi og tilstedeværelse, - trenger jeg å se mine egne behov, jeg trenger å gi til meg selv. Når jeg ikke gir kjærlighet til meg selv, blir jeg sliten, jeg drenerer meg selv og jeg mister fokuset.

Bonusen ved det hele, er at alt det gode jeg vil gi til barna mine, og de rundt meg, blir mer helhjertet nå, fordi jeg gjør det i samhandling med mine egne verdier. Jeg gjør det som føles riktig for meg, og ikke det som jeg tror er riktig for andre. Jeg føler en glede nå, en tilstedeværelse, og ikke en utmattelse.

Det å elske seg selv handler om en verdsettelse av den man er. Akseptere alle de ulike delene av seg selv, våre små særegenheter som gjør oss til oss, som gjør hver og en av oss unike.

Noen synes det kan være vanskelig å elske seg selv før en har oppnådd noe konkret, gått ned i vekt, ferdig med studier, ny bil og nytt hus. - Men vi kan elske oss selv uavhengig av tid sted og måloppnåelse, akkurat nå. Vi kan skape en endring akkurat nå. Begynner vi ikke nå, begynner vi heller ikke i morgen. Unnskyldningen som brukes i dag, vil også være gjeldende i morgen, og også kanskje om tjue år. Så hva skal til, for å verdsette seg selv? For meg var det selve livet, jeg trengte en endring, - jeg hadde lyst til å oppleve, føle og kjenne igjen. Føle glede, føle energi, høre meg selv le.

Det hele handler om valg, kjærlighet er også et valg. Vi har alltid et valg, vi kan velge å elske oss selv, eller vi kan velge å ikke elske oss selv.


Så kanskje er det sånn, det hele starter i oss selv. 

"Jeg valgte å bli glad i meg selv, og det er kanskje sånn det hele starter, ett og ett menneske"